I 2019 tok Aurskog-Høland kommune de første stegene mot en oppdatert utslippstillatelse for Bjørkelangen renseanlegg. Med en voksende befolkning og strengere miljøkrav sto de overfor en utfordring: Hvordan sikre man en bærekraftig og effektiv rensing av avløpsvannet, samtidig som man møter nye krav til reduksjon av nitrogenutslipp?
Da Statsforvalteren i Oslo og Viken i 2024 etterspurte ytterligere informasjon om mulighetene for nitrogenfjerning innen 2030, ble det avgjørende å finne en løsning som kunne fremtidssikre renseanlegget.
Bjørkelangen renseanlegg
Bjørkelangen renseanlegg er et kjemisk-biologisk anlegg som består av siling, MBBR (Moving Bed Biofilm Reactor) og ettersedimentering, samt gravitasjonsfortykking og sluttavvanning med sentrifuger. Anlegget har vært i drift i flere år og har sikret tilfredsstillende rensing av avløpsvann.
Imidlertid har økende befolkningsvekst og skjerpede miljøkrav skapt et behov for oppgradering, og utvidelse av anlegget for å møte fremtidige rensekrav.
En helhetlig tilnærming til fremtidens renseteknologi
For å kunne ta de riktige beslutningene igangsatte kommunen en omfattende mulighetsstudie i samarbeid med Envidan. Formålet var å kartlegge både nåværende og fremtidige behov, slik at renseanlegget kunne utvikles på en økonomisk og teknisk bærekraftig måte frem mot 2060. En vesentlig del av undersøkelsen var å fastsette de stoffmessige og hydrauliske belastningene anlegget ville stå overfor, samt å identifisere de beste teknologiske løsningene for nitrogenfjerning.
Gjennom avansert modellering i BioWin ble renseanleggets biologiske rensetrinn analysert for å vurdere mulige forbedringer. Ved å kombinere statiske simuleringer og en grundig vurdering av drifts- og investeringskostnader, fikk kommunen et solid beslutningsgrunnlag for videre planlegging.
Teknologiske valg for mer effektiv rensing
I forbindelse med mulighetsstudien ble det gjennomført en BAT-analyse (Best Available Technology), hvor de mest effektive og miljøvennlige teknologiene for nitrogenfjerning ble vurdert.
Kommunen valgte å gå videre med en løsning som omfattet en kombinasjon av rist, sand- og fettfang, MBBR, ballastert sedimentering og skivefiltrering. Disse teknologiene ble valgt for å sikre best mulig balanse mellom renseeffektivitet, økonomi og bærekraft.
For å optimalisere slambehandlingen ble trommelforavannere og skruepresser vurdert som de mest hensiktsmessige løsningene. Denne tilnærmingen sikrer ikke bare en effektiv utnyttelse av de eksisterende anleggsfasilitetene, men også en robust plan for fremtidig utvidelse.
Analyseresultater
Analysene viste at anlegget kan oppnå over 85 % nitrogenfjerning, med en forventet utslippskonsentrasjon på ca. 6 mg N/l. Samtidig ble det vurdert at fosforrensingen ville kunne nå en effektivitet på 95 %, med en utslippskonsentrasjon på 0,38 mg P/l.
Fremtidssikring gjennom modellbasert dimensjonering
Et sentralt element i prosjektet var modellering av renseanleggets ytelse i BioWin, hvor det ble gjennomført simuleringer av ulike scenarier for nitrogenfjerning.
Disse resultatene gir kommunen verdifull innsikt i hvordan de kan oppfylle miljøkravene fra Statsforvalteren, samtidig som de holder kostnadene på et realistisk nivå. Den modellbaserte tilnærmingen har vært avgjørende for å identifisere de nødvendige volumbehovene i det biologiske rensetrinnet, slik at anlegget kan dimensjoneres presist og økonomisk ansvarlig.
Bærekraft og energinøytralitet i fokus
I tillegg til å sikre effektiv rensing av avløpsvannet var det viktig for kommunen å vurdere renseanleggets samlede miljøpåvirkning. En livsløpsanalyse (LCA) ble gjennomført for å vurdere anleggets CO2-avtrykk og energiforbruk.
Resultatene viste at fremtidens renseanlegg potensielt kunne ha høyere CO2-utslipp enn dagens anlegg, hovedsakelig på grunn av økt lystgassutslipp fra nitrogenfjerningen samt energiforbruk knyttet til lufting og omrøring.
For å møte denne utfordringen ble det utviklet en strategi for å øke anleggets energinøytralitet. Med installasjon av solceller, varmevekslere og en vann-til-vann varmepumpe kunne anlegget oppnå en energinøytralitet på opptil 10 %. Dette tiltaket understreker kommunens ambisjon om å drive et miljøvennlig og framtidssikret renseanlegg.
Veien frem mot 2030
Med en klar forståelse av de tekniske, økonomiske og miljømessige aspektene har kommunen fått en solid plan for implementering av nitrogenfjerning innen 2030.
En foreslått utbyggingsstrategi innebærer etablering av to av tre planlagte MBBR-linjer øst for det eksisterende anlegget, noe som sikrer at dagens drift kan fortsette uten avbrudd. På denne måten kan kommunen gradvis oppfylle de skjerpede rensekravene uten at det går utover den daglige driften.
Gjennom en grundig og databassert tilnærming har kommunen nå et sterkt fundament for å ta de nødvendige beslutningene for en fremtidssikret og bærekraftig avløpsrensing. Prosjektet viser hvordan en proaktiv tilnærming til teknologi og bærekraft kan sikre et renseanlegg som både møter dagens og fremtidens krav.
