Store oversvømmelser i Norge krever handling

Bekymringsfulle værfenomener

Sommeren har tydelig vist, at klimaendringene er i full gang. Vi har sett rekordvarme temperaturer i Europa, flere steder med opp til 45 grader, kjempestore hagl i Italia (opp til 19 cm i diameter) og ikke minst skybrudd og ekstremregn i Norge, Sverige og Danmark.

Bekymringsfullt? Ja, stor grad! Og derfor er det behov for, at det er fullt trykk på å forebygge klimaendringene, men også klimatilpasning, så vi forebygger skader og reduserer de økonomiske omkostningene ved det endrede klima, vi uunngåelig ser inn i.

Politikerne våre har også fokus på klimatilpasning. Under et besøk i Leirsund, som ble voldsomt rammet av ekstremværet Hans, uttalte Statsminister Jonas Gahr Støre følgende om klimatilpasning på Østlandet til NRK. «Vi kommer til å få våtere og villere vær også i denne delen av landet vårt. Vi vet at dette er en klimatilpasning vi bare må gjøre. Og det kommer til å skje» Kilde: www.nrk.no

Verdenskjente erfaringer fra København

Tilbake i 2011 ble København oversvømt med en 1000-års regnhendelse og i årene etter ble byen rammet flere ganger av 100-årshendelser som førte til store økonomiske skader. Ole Fritz Adeler, nå administrerende direktør i Envidan, var i denne perioden en del av klimatilpasningsinnsatsen i København, som fikk oppmerksomhet fra hele verden. Han uttaler:

«Fra mitt tidligere arbeid som direktør for vann- og spillvannsaktivitetene i et av de store forsyningsselskapene i Hovedstaden i Danmark, HOFOR, fikk vi tatt et seriøst grep om problemstillingen, for når man først har opplevd de ekstreme hendelsene, så er det politiske fokus skjerpet på spesielt tilpasningsmuligheter. Det er helt naturlig, da det gjelder å beskytte borgerne mot de ulempene som følger av ekstreme regnskyll eller høy vannstand».

I Norge ser vi også store konsekvenser av ekstremværet. Mange har vært evakuert og store verdier har gått tapt. Noe må gjøres. Men hvordan skal man komme i gang med å få overblikk? Hvilke tiltak skal iverksettes? Hvor langt kan det økonomisk forsvares å gå med sikringstiltak? Og ikke minst, hvem skal betale?

Svarene på spørsmålene over var noen av dem, som ble etterspurt etter 2011-hendelsen i København. Siden 2011 har det rent mye vann i gatene, og vi har blitt mye klokere angående hvordan vi kan svare kvalifisert på disse spørsmålene og skape det nødvendige grunnlaget for det politiske systemet til å beslutte fremtidige planer. Det er også igangsatt store innovasjonsprosjekter, som blant annet har til formål å optimere innsatsen, og sikre at klimatilpasningen tenkes sammen med byutvikling og andre infrastrukturprosjekter. Erfaringen er nemlig, at klimatilpasning tar mange år, og en plan for tilpasningen skal løpende justeres for å følge byutviklingen, som drives av alt mulig annet enn klimatilpasningen.

Vi har sammen med utvalgte aktører gjennom de siste årene arbeidet på et stort norsk innovasjonsprosjekt, som nettopp har hatt fokus på at klimatilpasningen skal planlegges sammen med den løpende byutviklingen. Bærum kommune har som eier av prosjektet InnoVann beskrevet behovet, og vi har sammen skapt et nytt, innovativt konsept for planlegging av klimatilpasningsinnsatsen. Konseptet understøtter den politiske beslutningsprosessen, som sikrer klimatilpasningen som en integrert del av den fremtidige byutviklingen. Akkurat det som behøves nå!